Hopp til hovedinnhold
Forside

Ny forskning på svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter

Hva vet vi egentlig om bekkenleddsmerter hos gravide?

Svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter er en utbredt, men ofte undervurdert tilstand som rammer opptil 20 % av gravide kvinner i varierende grad. Under Kvinnehelsekonferansen 2025 presenterte Anne Marie Gausel, kiropraktor, ph.d., postdoktor og førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger, ny forskning på temaet. Gjennom sin forskning og kliniske erfaring har hun kartlagt risikofaktorer, behandlingsmetoder og mangler i dagens oppfølging av kvinner med bekkenleddsmerter.

Bekkenleddsmerter – en kompleks tilstand

Bekkenleddsmerter oppstår i iliosakralleddene og/eller symfysen og kan gi betydelige utfordringer i dagliglivet. Typiske symptomer inkluderer smerte ved gange, forflytning, å snu seg i sengen, reise seg eller gå i trapper. Mellom 3-7 % av gravide kvinner opplever alvorlige smerter som kan begrense deres funksjon og livskvalitet. For 2000 til 4000 kvinner i Norge vedvarer disse smertene i minst ett år etter fødsel.

Bekkenløsning – et foreldet begrep

Gausel understreker viktigheten av å forlate begrepet "bekkenløsning", ettersom det kan skape en misforståelse av at bekkenet er ustabilt. Denne oppfatningen kan bidra til nocebo-effekten, hvor forventningen om smerte forsterker plagene. I dag anbefales termen bekkenleddsmerter, som gir et mer nøyaktig bilde av tilstanden.

Hva sier forskningen om årsaker og risikofaktorer?

Selv om eksakte årsaker fortsatt er uklare, peker forskning på en rekke risikofaktorer:

  • Tidligere rygg- og bekkenplager (Hartvigsen et al., 2018)
  • Høy BMI (Cochrane Review, 2015)
  • Lite fysisk aktivitet før og under svangerskap
  • Depresjon, angst og stress (Lancet, 2018)
  • Fysisk krevende arbeid og tidligere traumer

En nylig metaanalyse viste at 148 ulike risikofaktorer har blitt undersøkt, men stor metodologisk variasjon gjør det vanskelig å trekke entydige konklusjoner.

Hvilken behandling fungerer?

Per i dag finnes ingen enkeltbehandling som har vist seg å være overlegen for svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter, men forskning peker på flere effektive tilnærminger:

  • Fysisk aktivitet og øvelser: Reduserer stress, har antiinflammatorisk effekt og øker mestringstro.
  • Informasjon og smerteforståelse: Reduserer frykt for bevegelse og bidrar til bedre prognose.
  • Graderte eksponeringsøvelser: Tilpasset til kvinnenes kapasitet og smerteutvikling.
  • Livsstilsendringer: Fokus på søvn, stressmestring og sosialt engasjement.

En randomisert studie fra 2024, "The effect of minimally invasive sacroiliac joint fusion compared to sham operation: a double-blind randomized placebo-controlled trial", publisert i eClinicalMedicine, viste at kirurgi for bekkenleddsmerter ikke var signifikant bedre enn placebooperasjoner.

Viktige funn fra studien:

  • Studien inkluderte 63 pasienter, hvorav 32 fikk den kirurgiske intervensjonen og 31 fikk en sham-operasjon.
  • Primært endepunkt var smertereduksjon i det opererte sakroiliakaleddet målt ved Numeric Rating Scale (0-10) etter seks måneder.
  • Kirurgigruppen opplevde en reduksjon på 2.6 poeng, mens sham-gruppen opplevde en reduksjon på 1.7 poeng.
  • Forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant (p = 0.13), noe som tyder på at kirurgien ikke var klart mer effektiv enn placebooperasjonen.
  • Studien peker på en betydelig placeboeffekt og stiller spørsmål ved hvorvidt en irreversibel kirurgisk prosedyre med tilhørende risikoer er verdt det, gitt den lave ekstra effekten utover placebo.

Betydning for Anne Marie Gausels arbeid

Gausel henviser til denne typen forskning i sitt foredrag, der hun diskuterer noceboeffekten (negativ forventning som kan forverre smerte) og hvordan forståelsen av smerter bør inkludere både biomekaniske og psykologiske aspekter. Studien støtter hennes argument om at bekkenleddsmerter ikke nødvendigvis skyldes strukturell instabilitet, men også kan ha en nevrofysiologisk og biopsykososial komponent.

Fremtidig forskning og veien videre

Gausel understreker at svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter er en multifaktoriell tilstand som krever en tverrfaglig tilnærming. Videre forskning bør fokusere på:

  • Inflammasjonsprosesser og nerveaktivitet
  • Genetiske faktorer
  • Individuell tilpasning av behandling

Studier viser at bekkenleddsmerter har blitt nedprioritert i forskning, til tross for at de påvirker livskvaliteten til tusenvis av kvinner. Med mer systematiske studier og bedre subgruppering av pasienter kan fremtidens behandlingstilbud bli mer treffsikre og effektive.

Avslutning

Foredraget til Anne Marie Gausel understreket at svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter er en kompleks tilstand som fortjener mer oppmerksomhet. For kvinner som opplever disse smertene, er det viktig å vite at det finnes hjelp å få, og at en kombinasjon av bevegelse, smerteforståelse og tverrfaglig oppfølging kan gi betydelig bedring.

Referanser:

  • Hartvigsen, J., et al. (2018). Low back pain and its impact on global health. The Lancet.
  • Cochrane Review (2015). Interventions for preventing and treating pelvic girdle pain in pregnancy.
  • The Lancet (2018). The global burden of musculoskeletal disorders.
  • eClinicalMedicine (2024). The effect of minimally invasive sacroiliac joint fusion compared to sham operation: a double-blind randomized placebo-controlled trial.