Hva er kraniosakral osteopati?
Kraniosakral osteopati er en myk og rolig manuell behandlingsform som tar utgangspunkt i bevegelse og rytme i kroppens sentralnervesystem – altså hjernen, ryggmargen og væskene som omgir dem. Denne behandlingsformen er utviklet innenfor den osteopatiske tradisjonen og bygger på en dyp forståelse av kroppens anatomi og nervesystemets finstemte regulering.
En rytme i kroppen – kroppens indre pust
I kraniosakral osteopati jobber man med det som kalles den primære respirasjonsmekanismen – en subtil og rytmisk bevegelse i kroppen som påvirker hjernen, ryggmargen, hjernehinnene og den beskyttende cerebrospinalvæsken. Dette regnes som en slags indre pust som foregår uavhengig av den vanlige lungepusten, og som uttrykker kroppens helsetilstand.
Denne rytmen kan påvirkes av både fysiske og emosjonelle belastninger, og det er nettopp her behandlingen kommer inn: Ved å lytte til og støtte kroppens egen rytme, søker man å fremme balanse og ro i hele systemet.
Behandlingen – rolig, presis og helhetlig
Behandlingen foregår som regel liggende, med pasienten fullt påkledd. Terapeuten legger hendene rolig på kroppen – ofte på hodet, korsbenet eller ryggen – og lytter med hendene etter subtile bevegelser og spenninger. Berøringen er lett og presis, og målet er ikke å «fikse» noe direkte, men å støtte kroppen i å finne tilbake til sin egen balanse.
“Kraniosakral osteopati kan være nyttig ved en rekke tilstander, særlig når kroppen trenger hjelp til regulering, ro og restitusjon.”
- Spenningshodepine og migrene
- Søvnvansker og utmattelse
- Stressrelaterte plager
- Fordøyelsesbesvær
- Muskelspenninger og diffuse smerter
- Reaksjoner etter fall, fødsler eller operasjoner
- Plager hos babyer og barn (f.eks. kolikk, søvn, fordøyelse)
Sammenhengen mellom nervesystem og bindevev
Kraniosakral osteopati har en direkte påvirkning på det autonome nervesystemet, og hjelper kroppen over i en mer parasympatisk tilstand – den delen av nervesystemet som styrer hvile, fordøyelse og reparasjon. Mange mennesker opplever kroppslige plager uten at det finnes en tydelig medisinsk årsak, og en viktig forklaring kan være at kroppen går med en lavgradig sympatikusaktivering – altså en mild, men vedvarende alarmberedskap i nervesystemet.
“Som lege Audun Mysja uttrykker det: «Det er som å ha kokeplata stående på én.» Man er ikke nødvendigvis klar over det selv, men kroppen får ikke hvile og gjenopprette balansen. Behandlingen bidrar til å «skru ned kokeplata» og støtte et nervesystem i ro.”
Samtidig jobber man indirekte med kroppens fasciesystem – det store bindevevsnettverket som omgir muskler, organer, nerver og blodårer. Fasciene binder sammen hele kroppen, og en spenning ett sted kan påvirke bevegelighet og funksjon et helt annet sted. Ved hjelp av rolig og tilstedeværende berøring kan man påvirke dette systemet, og mange pasienter opplever økt indre flyt, kontakt og bevegelighet – også i områder terapeuten ikke nødvendigvis har berørt direkte.
