Selvforsvar mot sykdom – refleksjoner fra foredraget til Øyvind Torp

«Jeg har ikke patent på sannhet»

Torp åpnet med ydmykhet og nysgjerrighet.
Han beskrev hvordan leger – som alle andre fagpersoner – ikke kan sitte med alle svarene alene.

«Selv om jeg ikke vet, betyr ikke det at det ikke finnes.»

Han snakket varmt om behovet for brobygging mellom skolemedisin og komplementære fag.
Ikke som motsetninger, men som samarbeidspartnere som kan utfylle hverandre.
Målet er jo det samme: å hjelpe mennesker til å bli friske – og holde seg friske.

Fastlege i praksis – 20 minutter er ofte for lite

Han inviterte oss inn i hverdagen på fastlegekontoret.
De fleste dagene går med til kontroller av kroniske sykdommer som diabetes, blodtrykk, KOLS og stoffskifte. Når det er gjort, venter innboksen med telefoner, e-meldinger og prøvesvar.

Tiden til den gode livsstilssamtalen er knapp.
Likevel understreket Torp at det er nettopp her vi kan gjøre den største forskjellen – ved å hjelpe mennesker til å ta grep før sykdommen har festet seg.
Han kalte det å fange opp «gule kort» – små signaler som økende livvidde, vekttap, lav energi eller forstyrret søvn – som kan være tidlige tegn på at kroppen er i ubalanse.

Tre rotårsaker til kronisk sykdom – og hvorfor de henger sammen

Torp beskrev tre prosesser som igjen og igjen dukker opp i bakgrunnen hos mennesker med kroniske sykdommer.
Han kalte dem for felles underliggende mekanismer – prosesser som kan påvirkes av livsstil og valg over tid.

Insulinresistens – når cellene slutter å lytte

Insulin er et livsviktig hormon som hjelper kroppen å frakte sukker (glukose) fra blodet og inn i cellene, der det brukes som energi.
Når vi spiser, særlig karbohydrater, øker blodsukkeret, og kroppen skiller ut insulin for å holde balansen.

Men når matinntaket over tid inneholder mye raske karbohydrater – brød, pasta, ris, poteter, juice, søte drikker – må kroppen stadig produsere mer insulin for å få gjort jobben.
Etter hvert blir cellene «døve» for signalet, og insulinnivået stiger kronisk. Dette kalles insulinresistens.

«Et høyt inntak av karbohydrater over tid gjør at insulinhormonet virker dårligere. Da må vi skille ut stadig mer insulin – og til slutt virker det nesten ikke.»

Resultatet er at sukker blir værende i blodet, og kroppen er i en vedvarende tilstand av stress.
Over tid bidrar dette til vektøkning, høyt blodtrykk, hormonelle ubalanser, økt betennelse og psykisk tretthet.

Torp illustrerte dette med historien om Ole – en mann med type 2-diabetes som levde etter tradisjonelle kostråd. Da Torp regnet ut matinntaket hans i «sukkerbiter», viste det seg at Ole fikk i seg 123 sukkerbiter på én dag.
Etter at han la om kostholdet til mer grønnsaker, protein og fett, og reduserte raske karbohydrater, falt tallet til 8 sukkerbiter per dag.
Resultatet var lavere insulin, bedre blodsukker og økt energi.

Han trakk også en parallell til naturen:
Bjørnen blir insulinresistent om høsten for å legge på seg fett til vinteren – men faster gjennom vinteren og blir sensitiv igjen.
Hos mennesker derimot, varer “høsten” hele året – med konstant matinntak og ingen hvilefaser for kroppen.

Kronisk inflammasjon – den stille brannen i kroppen

Inflammasjon er kroppens egen reparasjonsmekanisme – en prosess som skal slå seg på når vi får et sår eller en infeksjon, og deretter slå seg av igjen.
Men når den står på lavt nivå over tid, uten å avta, skaper den en stille, indre brann.

Denne kroniske inflammasjonen er koblet til alt fra hjerte- og karsykdom og diabetes til autoimmune lidelser, kreft og psykisk sykdom.

Torp beskrev hvordan faktorer som stress, dårlig søvn, usunt kosthold og lite aktivitet holder denne brannen ved like.
Han trakk frem konkrete grep for å dempe den:

• Spis ren, ekte mat – gjerne økologisk for å unngå plantevernmidler.
• Velg gode fettkilder, som olivenolje og fet fisk, og reduser raffinert planteolje.
• Kutt sukker og raske karbohydrater.
• Spis mye grønnsaker og fiber for å støtte tarmfloraen.
• Sov nok – minst 7–9 timer per natt.
• Beveg deg jevnlig, og finn aktiviteter som gir glede.
• Reduser stress, og gi kroppen tid til restitusjon.

Han påpekte at inflammasjon, insulinresistens og oksidativt stress ofte henger sammen – og forsterker hverandre.

Oksidativt stress – når kroppen mister balansen

Oksidativt stress handler om ubalansen mellom frie radikaler (reaktive molekyler som dannes naturlig i kroppen) og antioksidanter som beskytter cellene våre.
Når denne balansen tippes, begynner kroppen å “slite” på celler, DNA og vev.

Torp beskrev hvordan dette kan forsterkes av røyking, alkohol, lite søvn, stress og ultraprosessert mat.
Han koblet også oksidativt stress til hjernens energiomsetning – og pekte på sammenhengen mellom insulinresistens, oksidativt stress og psykisk helse.

Når insulin er høyt i kroppen, men lavt i hjernen (fordi blod-hjerne-barrieren beskytter mot for mye insulin), får hjernen rett og slett for lite energi.
Det kan gi symptomer som utmattelse, konsentrasjonsvansker og lavt stemningsleie – og over tid bidra til demens og kognitiv svikt.

«Insulinresistens, inflammasjon og oksidativt stress er ikke tre separate sykdommer – de er tre deler av det samme bildet.»

Han siterte en genforsker som sa:

«Genene er pistolen. Miljøet er avtrekkeren.»

Selv om vi er genetisk disponert for sykdom, betyr det altså ikke at sykdommen må bryte ut.
Gjennom mat, søvn, stressmestring og bevegelse kan vi påvirke avtrekkeren.

Summen: Metabolsk ubalanse kan snus

Torp avsluttet med håp:
Selv små endringer i kosthold, søvn, pust og stressmestring kan dempe inflammasjon, redusere oksidativt stress og gjøre kroppen mer insulinfølsom.
Kroppen har et enormt potensial for selvregulering – hvis vi gir den sjansen.

«Det er mye bedre å rense vannet enn å behandle fiskene som lever i det.»

Kropp og sinn – to sider av samme mynt

Torp trakk også frem feltet metabolsk psykiatri, som ser sammenhengen mellom kroppens energiomsetning og psykisk helse.
Ubalanser i stoffskiftet og insulinresistens kan påvirke hjernens energiopptak og nervesignalene mellom cellene.

Hjernen trenger stabile blodsukkerverdier, riktige fettstoffer og en god tarmflora for å fungere optimalt.
Han minnet oss på at 90 % av serotonin dannes i tarmen, og at tarmens helse er tett koblet til både humør og kognisjon.

Kort sagt: hjernen er også kropp.

Hvorfor dette betyr mye for meg som osteopat og fysioterapeut

I min kliniske hverdag møter jeg nettopp det Torp beskrev: komplekse plager der nervesystem, bindevev/fascie, sirkulasjon, pust, søvn og kosthold henger tett sammen.
Når vi jobber helhetlig – både manuelt og med livsstilsverktøy – ser jeg ofte at smerteterskel, energi og fordøyelse endrer seg i samme retning.

Når nervesystemet roer seg, pusten blir dypere, og sirkulasjonen flyter bedre, får også de indre systemene rom til å regulere seg.
Mange merker at søvnen forbedres, fordøyelsen stabiliseres, og smertene mister litt av grepet.

Torp satte ord på det jeg ser hver uke i klinikken:
Pasienter vinner når vi kombinerer medisinsk oppfølging med praktiske, kroppslige tiltak og god veiledning.
Når skolemedisin, osteopati, fysioterapi og stressmestring får virke sammen, blir det reell helhet.

Fra foredrag til hverdag – hva betyr dette for oss?

For meg var dette foredraget en påminnelse om hvor mye kraft som ligger i det enkle og konsekvente – det vi gjør hver dag, ikke bare det vi gjør når vi “får tid”.
Små grep, gjort over tid, bygger ny biologi.

Vi trenger ikke velge mellom skolemedisin og komplementære tilnærminger.
Det er i samarbeidet mellom fagene at mennesker får best støtte.
Fastlegen kan følge opp blodtrykk og blodprøver, mens vi som jobber med kropp, pust, stress og bevegelse kan hjelpe kroppen å finne tilbake til reguleringen innenfra.
Det er nettopp den broen Øyvind Torp løftet frem – og den jeg ønsker å være en del av.

Takk for et tydelig og modig foredrag

Øyvind Torp leverte både hjerte og hode: ærlige beskrivelser av fastlegehverdagen – og konkrete, gjennomførbare strategier som pasienter faktisk kan starte med nå.
Jeg tar med meg inspirasjonen til å fange «gule kort» tidligere, og til å gi enda mer målrettede, små tiltak som pasienter klarer å gjennomføre i hverdagen.

Jeg blir minnet om at min rolle ikke bare handler om å løse opp spenninger, men også om å styrke bevissthet, mestring og balanse – slik at kroppen selv får gjøre jobben den er skapt for.

Små steg i riktig retning

Det trengs ikke store omveltninger for å starte endring.
Det handler om å finne de enkle, bærekraftige grepene som passer inn i livet ditt: mer bevegelse, dypere pust, bedre søvn, roligere måltider.
Disse små handlingene bygger helse – dag for dag.

Vil du lese mer om hvordan pust, søvn, nervesystem og livsstil påvirker kroppen, finner du flere temaer på bloggen min.
Eller ta gjerne kontakt dersom du ønsker veiledning eller behandling med en helhetlig tilnærming – både til kroppen, nervesystemet og livet mellom slagene.