Kunsten å finne roen – inspirasjon fra Audun Myskja på Lillehammer

Stress-systemet: Når kokeplata står på «1» – hele tiden

Audun beskriver stress-systemet som et av og på-system:

• På-knappen er sympatikus – aktivering, driv, våkenhet.
• Av-knappen er parasympatikus – ro, restitusjon og gjenoppbygging.

Mange av oss lever med kokeplata på lav varme konstant. Ikke høyt nok til å stoppe oss, men heller ikke lavt nok til at kroppen får pause. Vi lander aldri helt. Forpliktelser, jobb, relasjoner og forventninger gjør at stresset til slutt «tar oss».

Det er ikke farlig å ha stress – men det blir krevende når vi blir værende i på-modus uten av-knappen.

Pusten – veien inn i parasympatikus

Pusten er et av våre sterkeste verktøy for å dempe aktivering og skifte over i ro-modus. Audun trekker særlig frem:

Koherent pust – 6 sekunder inn, 6 sekunder ut

En jevn pusterytme på ca. 6–6 gir en direkte nedregulering av det autonome nervesystemet. Det skaper hjertekoherens og et indre rom av ro og klarhet.

Lang utpust med lyd

En utpust på over seks sekunder, gjerne med en vibrerende lyd, aktiverer vagusnerven – kroppens viktigste ro- og restitusjonskanal. En enkel «mmm» eller «ahhh» kan gjøre mer enn vi tror.

Når det blir for mye – behovet for å skifte retning

Stadig flere kjenner at det blir for mye i hverdagen. Mange drømmer om ei lita hytte langt inne på fjellet, uten folk i nærheten. Det sier mye om hvor overstimulert vi er blitt.

Men løsningen ligger ikke nødvendigvis i å trekke seg bort fra livet – men i å regulere nervesystemet der vi er.

Tibetanske riter og raske retningsskift

Audun minner oss på hvordan kroppen trenger å «lade ut» stress – slik dyr i naturen rister av seg press etter en krevende situasjon. De tibetanske ritene, eller raske retningsskift i bevegelse, kan bidra til å frigjøre spenning og vekke vitaliteten i kroppen.

Ritualene som setter tonen for dagen

En god start på dagen skaper en grunnstemning som bærer deg videre – fysisk, mentalt og energetisk. Når vi gir kroppen et gjenkjennbart ritual, får nervesystemet en trygg og stabil ramme som gjør det lettere å holde balanse gjennom resten av dagen.

Tibetanske riter – bevegelse gjennom hele kroppen og aktivering av fasciesystemet

De tibetanske ritene er kraftfulle morgenøvelser som beveger kroppen i flere retninger, åpner opp energiflyt, og setter i gang fasciesystemet. Fordi ritene involverer rotasjoner, fleksjon, ekstensjon og rytmisk aktivering av kjernestrukturer, bidrar de til:

• bedre sirkulasjon
• økt vitalitet og livskraft
• smidighet i både kropp og nervesystem
• en følelse av å «skru på» kroppen innenfra

Fasciesystemet er kroppens sammenhengende nettverk av vev som binder alt sammen – muskler, organer, nerver og sirkulasjon. Når fascien får bevegelse i mange retninger, øker både flyt, elastisitet og energi. Derfor kan tibetanske riter være en glimrende måte å starte dagen på, særlig for dem som ønsker å holde kroppens energisystem våkent og levende.

Monotone bevegelser som gir ro

Skigåing, vedhogst, rolig gange eller annet fysisk arbeid gir kroppen en rytme som hjernen kan hvile i. Den monotone bevegelsen roer tankekjøret og gir mental klarhet.

7 dunk – for deg som kjenner deg tung om morgenen

En enkel teknikk for å vekke kroppen og få i gang sirkulasjonen. Dette er særlig fint for dem som kjenner at energien er lav fra starten av.

20 sekunders lett løping på stedet

Et kort, intenst lite hoppstart-rituale som løfter energien og vekker både muskler, pust og nervesystem.

Det viktigste er ikke hvilken metode du velger, men at ritualene blir gjenkjennbare – en indre markør som forteller kroppen:
«Nå starter vi dagen, og jeg tar styringen.»

Ti ting du bør gjøre hver dag – livet ut

Et av høydepunktene under foredraget var et lysbilde med en enkel, men kraftfull liste over små handlinger som styrker både helse, vitalitet og nervesystem gjennom hele livet:

1. Lære noe nytt – hold hjernen levende og nysgjerrig.
2. Puste skikkelig – gi kroppen jevn energi og ro.
3. Stå på ett bein – tren balanse, fokus og tilstedeværelse.
4. Få opp pulsen i 20 sekunder – et lite løft som vekker vitaliteten.
5. Tøye hele kroppen – hold fascien smidig og levende.
6. Smile – slippe spenning og åpne hjertet.
7. Godta livet som det er – en av de største nøklene til indre ro.
8. Være takknemlig – la kroppen registrere det gode.
9. Søke stillheten – gi nervesystemet rom til å lande.
10. Gi noe til andre – for i relasjon finner vi mening og varme.

Små handlinger – stor effekt, når de gjentas hver dag.

De 4 R’ene – kroppens grunnbehov

For å unngå et liv med kokeplata konstant på, minner Audun oss på betydningen av:

• Restitusjon
• Reparasjon
• Regenerasjon
• Recovery

Dette får vi gjennom pust, pauser, bevegelse, meditasjon og vaner som bygger kapasitet i stedet for belastning.

Musikken som åpner hjertet

Foredraget ble rammet inn av musikalske øyeblikk. Audun sang Erik Byes «Vår beste dag» for å tydeliggjøre, en god start på dagen skaper en grunnstemning som bærer deg videre, og avsluttet med den varme og håpefulle «Har du fyr?», som forsterket budskapet:

At roen ikke finnes der ute – men på innsiden.

En personlig refleksjon – dypere forståelse for nervesystemet

Denne uken har jeg selv tilbrakt to nye dager på meditasjonsstudiet i Totenvika, og jeg merker hvordan forståelsen av det autonome nervesystemet stadig blir dypere. Det er som om brikkene gradvis faller på plass – hvordan stressresponsen fungerer, hvordan vi kan arbeide med den, og hvordan hele fasciesystemet er uløselig knyttet til vitaliteten i kroppen vår.

Når fascien får mer smidighet, får vi også mer energi og livskraft. Dette merker jeg spesielt godt i praksiser som de tibetanske ritene, som virkelig kan støtte både sirkulasjon, energiflyt og den daglige «tenningen» kroppen trenger for å holde seg i balanse.

Pust og meditasjon er samtidig to av de mest kraftfulle verktøyene jeg har erfart – de gjør ikke bare kroppen mykere, men også nervesystemet. Over tid gir dette et nervesystem som tåler mer, restituerer bedre og blir mer fleksibelt.

Et nervesystem med økt smidighet trenger ikke å bli like overveldet – og det er her sann resiliens skapes.

Dette er innsikt jeg gleder meg til å ta med både inn i min egen hverdag og i arbeidet med pasienter. Ro og regulering er ikke mål i seg selv – det er grunnmuren for livskraft, helse og tilstedeværelse.