Hva vet vi egentlig om svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter?

Bekkenleddsmerter – hva vet vi?

Bekkenleddsmerter er en samlebetegnelse for smerter i bekkenet som kan oppstå under graviditet eller etter fødsel. Smertene lokaliseres ofte til iliosakralleddene og/eller symfysen og forverres typisk ved forflytning, som å gå, reise seg, snu seg i sengen eller gå i trapper.

Forskning viser at opptil halvparten av alle gravide kvinner opplever rygg- og/eller bekkenleddsmerter, og rundt 20 % får funksjonshemmende smerter.

Bekkenløsning – en utdatert betegnelse

Gausel understreket viktigheten av å forlate begrepet bekkenløsning, da det skaper en misforståelse om at bekkenet er ustabilt eller «løst». Dette kan føre til unødig frykt for bevegelse og en forverring av smerteopplevelsen.

Noceboeffekten, placeboeffektens «onde tvilling», kan spille en rolle her – dersom en kvinne forventer smerte og dårlig prognose, kan dette i seg selv forsterke plagene. I dag brukes begrepet bekkenleddsmerter for å gi en mer presis beskrivelse av tilstanden.

Hvorfor får kvinner bekkenleddsmerter?

Selv om den eksakte årsaken til bekkenleddsmerter fortsatt ikke er fullt ut forstått, viser forskning at det finnes flere risikofaktorer:

• Tidligere rygg- og/eller bekkenleddsmerter
• Høy BMI
• Lav alder
• Lite fysisk aktivitet før svangerskapet
• Depresjon, angst og stress
• Tidligere ryggtraume eller operasjon
• Fysisk krevende arbeid

Gausel påpekte at bekkenleddsmerter ofte har en biopsykososial tilnærming, der både biomekaniske, psykologiske og sosiale faktorer spiller en rolle.

Hvilken behandling virker?

Til tross for omfattende forskning, finnes det ingen behandling som har entydig dokumentert best effekt mot bekkenleddsmerter. Likevel anbefales en helhetlig tilnærming med fokus på:

• Bevegelse og øvelser: Øker mestringstro, reduserer stress og har en anti-inflammatorisk effekt.
• Smerteforståelse: Pasienter bør få informasjon om at smerte ikke alltid betyr skade.
• Graderte eksponeringsøvelser: Gradvis tilvenning til bevegelser for å bygge selvtillit og redusere frykt for aktivitet.
• Livsstilsendringer: Søvn, stressmestring, sosialt engasjement og fysisk aktivitet.

Behov for mer forskning

Selv om det forskes stadig mer på bekkenleddsmerter, viste Gausel til at det fortsatt er stor mangel på kunnskap. For eksempel har kun én av 14 eksperter på bekkenleddsmerter inkludert sensitivisering av nervesystemet som en mulig forklaring på tilstanden. Dette viser at forskningen fortsatt er sterkt preget av en biomekanisk forståelse, mens de psykologiske og nevrofysiologiske aspektene får mindre oppmerksomhet.

Gausel etterlyste flere randomiserte behandlingsstudier, forskning på inflammasjon og genetiske sammenhenger, samt bedre subgruppering av pasienter for å skreddersy behandlingstilbud.

Avslutning

Foredraget til Anne Marie Gausel ga et tydelig budskap:

Svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter er en kompleks tilstand som krever en tverrfaglig og individuell tilnærming. Ved å kombinere forskning, klinisk praksis og pasientperspektivet kan vi bedre forstå og behandle denne utbredte, men ofte undervurderte tilstanden.

For kvinner som opplever bekkenleddsmerter, er det viktig å vite at de ikke er alene – og at det finnes hjelp å få.