Forståelse og behandling av endometriose og adenomyose
På Den Tverrfaglige Kvinnehelsekonferansen i Sandvika holdt Thomas Fredrik Thaulow, en av landets fremste spesialister på endoskopiske operasjoner innen endometriose og adenomyose, et opplysende og viktig foredrag om disse sykdommene. Han er en nøkkelperson i endometriose-teamet ved Ullevål sykehus og en verdifull ressurs ved C-Medical Majorstuen. Fra sommeren 2024 har han også vært ansatt i nasjonal kompetansetjeneste for endometriose, en nyopprettet tjeneste med mål om å øke kompetansen blant behandlere og sikre bedre diagnostisering og behandling.
Endometriose og adenomyose – utbredelse og konsekvenser
Endometriose rammer omtrent én av ti kvinner i reproduktiv alder, mens adenomyose påvirker én av fem. Dette er kroniske systemiske sykdommer, som ikke bare påvirker bekkenet, men hele kroppen. Symptomene inkluderer sterke menstruasjonssmerter, kroniske bekkensmerter, tarmproblemer, utmattelse (fatigue) og i mange tilfeller infertilitet. Sykdommene kan ha en stor innvirkning på livskvalitet, arbeidsliv og psykisk helse.
Et av hovedproblemene er den lange tiden det tar å få diagnosen, i gjennomsnitt syv år. Mange pasienter får høre at smerter under menstruasjon er normalt, eller at de må «lære seg å leve med det». Dette fører til unødig lidelse og sen behandling.
Hvordan diagnostiseres endometriose?
Tradisjonelt har laparoskopi vært gullstandarden for å diagnostisere endometriose, men dette er en invasiv metode. Nyere diagnostiske metoder som avansert ultralyd og MR gir stadig bedre resultater, men krever erfarne spesialister. Det forskes også på biomarkører som kan gi en enklere og mer presis diagnose i fremtiden.
Behandlingsmuligheter
Thaulow understreket at endometriose er en kompleks sykdom som krever en individuell tilnærming. Behandlingsmetodene inkluderer:
- Hormonell behandling: Kombinasjonspiller, hormonspiral eller GnRH-agonister kan bidra til å dempe veksten av endometriosevev.
- Smertebehandling: NSAIDs og annen smertelindring kan være nødvendig.
- Kirurgisk behandling: Laparoskopiske inngrep benyttes for å fjerne eller redusere endometriosevev. Robotassistert kirurgi gir økt presisjon og kan være et godt alternativ for mer komplekse tilfeller.
- Tverrfaglig tilnærming: Fysioterapi, osteopati, psykoterapi og andre ikke-gynekologiske behandlingsformer kan spille en viktig rolle i smertehåndtering og bedring av livskvalitet.
Kirurgi – når er det nødvendig?
Thaulow forklarte at kirurgi ikke alltid er førstevalget, men det kan være nødvendig for:
- Dyp endometriose som påvirker organer som tarm og blære.
- Infertilitet hvor hormonell behandling ikke gir ønsket effekt.
- Alvorlige smerter som ikke lindres med annen behandling.
Moderne kirurgiske metoder, spesielt robotassistert laparoskopi, gir mindre risiko og raskere rekonvalesens, men det er avgjørende at operasjoner utføres av erfarne kirurger.
Veien videre – forskning og nye muligheter
Forskning på genetiske faktorer, mikrobiomet og immunologi kan gi bedre forståelse av hvorfor noen kvinner utvikler endometriose og andre ikke. Det jobbes også med målrettet behandling, slik at hormonelle medisiner kan tilpasses den enkelte pasient.
